Har du noen gang lurt på hvordan kommersielle tomatprodusenter konsekvent produserer disse vakre, kraftige plantene med imponerende tykke stengler? Svaret ligger i en teknikk kalt "kuldebehandling" - en metode som kommersielle drivhus har benyttet seg av siden 1970 tallet.

Vitenskapen bak kuldebehandling

Ifølge boken "Greenhouse Tomatoes, Lettuce & Cucumbers" av S.H. Wittwer og S. Honma, er kuldebehandling en avgjørende teknikk for å herde tomatfrøplanter på riktig måte.

Prosessen bør starte akkurat når de første ekte bladene kommer til syne.
Nøkkelen er å senke både luft- og jordtemperaturen til mellom 11-13°C for en periode som varierer fra ti dager til tre uker.

Under gode solforhold er en kuldebehandling på 10-12 dager vanligvis tilstrekkelig. Men i løpet av høst og tidlig vinter når overskyede dager dominerer og planteveksten bremser, kan behandlingen måtte utvides til tre uker. Den totale mengden kuldeeksponering i løpet av denne perioden betyr mer enn det spesifikke tidspunktet på dagen den administreres. Kuldeeksponering er effektiv enten den gis om dagen, natten eller begge deler, selv om nattemperaturer på 11-13°C er spesielt anbefalt under solrike eller delvis overskyede dager.

Etter Kuldeperioden

Når kuldebehandlingsperioden avsluttes, bør nattemperaturen heves til 14-17°C . For dagtidstemperaturer varierer anbefalingene basert på værforholdene:

• Ved overskyet eller matt vær: Oppretthold kjølige temperaturer på 15-17°C
• På lyse, solrike eller delvis overskyede dager: La temperaturen stige til 18-24°C med god ventilasjon

Fordelene

Planter som får riktig kuldebehandling utvikler flere fordelaktige egenskaper:

• Større frøblader (kotyledoner)
• Tykkere, mer robuste stengler
• Færre blader dannet før den første blomsterklasen
• Opptil dobbelt så mange blomster i den første (og ofte andre) klasen
• Høyere tidlig avling
• Økt totalavkastning

Lyskrav

Interessant nok gir boken også innsikt i tomatens lyskrav. Tomater er fakultative kortdagsplanter, noe som betyr at de blomstrer og bærer frukt tidligst når dagslyset ikke overstiger 12 timer (selv med kunstig lys). Unge tomatplanter trenger ikke full solintensitet - de når lysmetning ved bare 2000-3000 foot candles (dvs 400-440 μmol/m²/s PAR eller 20,000- 30,000 ANSI lumens), omtrent en femtedel til en tredjedel av intensiteten til direkte sollys midt på dagen.

Ved bruk av kunstig belysning bør en intensitet på minst 500 foot candles gis ved bladoverflaten. Det tilsvarer 100-110 μmol/m²/s PAR eller 5,000 ANSI lumens.

Ved å inkorporere denne kommersielle kuldebehandlingsteknikken i ditt frøplantestell, kan du oppnå profesjonell kvalitet, robuste planter som vil gi tidligere innhøsting og økt avkastning.

(Teksten over er kopiert fra Steve på tomatoville.com Jeg har kun oversatt til norsk samt lagt til PAR og Ansi lumens da ingen bruker foot candles lengre)

Generellt fra egen kunnskap: i dag måler vi plantelys i PAR som jeg oppgir her, eventuellt enda bedre PUR (Jeg har PAR sensor og angir derfor i PAR)

• 100-110 μmol/m²/s: Anbefalt til tomatspirer og tidlig vegetativ vekst
• 400-440 μmol/m²/s: Perfekt til optimal vegetativ vekst når det er kommet blad tilsvarende bilde øverst i artikkel.
• 600-660 μmol/m²/s: Perfekt til blomstring. Ikke blomstre tomater under kunstig lys. Smaken forsvinner. La naturen gjøre sitt og smaken kommer. Sett plantene ut så fort været tillater. (Tåler ikke natte-temp under 8 grader, har du det så går planten i sovemodus de neste 3 uker og veksten stagnerer veldig)

Enkel billig og optimal måte å spire tomater

En enkel og billig måte å spire tomater på er å benytte engangskopper fra matvarebutikken. Det er fort gjort å vanne tomatplantene for mye, noe som lett gir sopp og andre problemer med planten.

Den beste måten å unngå dette på er å finne to forskjellige engangskopper i ulike størrelser, slik at du kan sette den ene koppen opp i den andre.
Når du har funnet rett type engangskopper, vil du få et lite rom mellom koppene som vist under.

Deretter tar du en drill med ett bor mellom 2-4 mm og lager flere hull i bunnen på den øverste koppen. Deretter fyller du den øverste koppen med plantejord, (ikke bruk så-jord) med mest mulig torv innblandet. Når tomatplanten har fått lange nok røtter, som planten på bildet under, slipper du å vanne direkte i den øverste koppen. Observer når du ser at det er kommet røtter ned i vannet i den nederste koppen. Når du skal vanne, stikker du bare en tynn slangebit eller et rør av passende dimensjon mellom koppene og fyller på med vann. Planten vil da kunne vokse seg stor og fin med "undervanning". Fukt opp jorden i øverste kopp innimellom slik at den ikke blir til "støv". (PS: Ikke skill koppene fra hverandre når du skal fylle på vann. røttene rives så lett av da. om du klemmer/skviser på koppene for å få klemt ned ett rør går helt fint )

Plantejord

Jeg må si jeg ble irritert da jeg lærte dette: Vi blir jo fortalt at "Du må ikke kjøpe plantejord med torv, det er miljøfiendtlig".

Jeg har i flere år brukt torvfri jord for å hjelpe miljøet. Problemet er at denne jorden blir så kompakt og tett at du er nødt til å blande inn mye vermiculite og perlite for å gjøre jorden luftig nok til at du ikke dreper plantene dine.

Det viser seg at det faktisk er ekstremt mye mer miljøskadelig å bruke vermiculite, perlite eller leca-kuler. Dette er forskjellige steintyper som først graves opp fra gruver og deretter varmes i store ovner for at de skal blåses opp slik at de får drenerende eller vannmagasinerende egenskaper. Det mest miljøvennlige alternativet er faktisk å bruke plantejord med torv. Altså har kanskje butikkene lært oss dette for at de kan selge oss mer, for økt inntekt.

Alle alternativene er skadelige for miljøet, men minst skadelig av alternativene er å bruke plantejord med torv.